Plastekstruderen konverterer solid plast til en jevn smelte ved å påføre trykk og skjærkraft, og sender deretter smelten til neste prosess. Produksjonen av smelten involverer blanding av tilsetningsstoffer som masterbatch, blanding av harpikser og nymaling. Den ferdige smelten må være jevn i konsentrasjon og temperatur. Trykket må være stort nok til å ekstrudere den viskøse polymeren.
Plastekstrudere fullfører alle de ovennevnte prosessene gjennom en tønne med en skrue og en spiralbane. Plastpellets kommer inn i fatet gjennom en trakt i den ene enden av fatet og transporteres deretter til den andre enden av fatet med skruen. For å ha nok trykk avtar dybden på skruegjengene ettersom avstanden fra beholderen øker. Ekstern oppvarming og intern varme generert av friksjon mellom plasten og skruen mykner og smelter plasten. Ulike polymerer og ulike bruksområder krever ofte ulike designkrav for plastekstrudere. Mange alternativer involverer utløpsporter, flere mateporter, spesielle blandeanordninger langs skruen, kjøling og oppvarming av smelten, eller ingen ekstern varmekilde (isolerte plastekstrudere), den relative størrelsen på gapet mellom skruen og fatet, og antall skruer. For eksempel kan dobbeltskrue plastekstrudere blande smelten grundigere enn enkeltskrue plastekstrudere. Tandemekstrudering er bruken av smelten ekstrudert av den første plastekstruderen som råmateriale til den andre plastekstruderen, som vanligvis brukes til å produsere ekstrudert polyetylenskum.
De karakteristiske dimensjonene til en plastekstruder er diameteren (D) på skruen og forholdet (L) mellom lengden (L) på skruen og diameteren (D). Plastekstrudere består vanligvis av minst tre seksjoner. Den første seksjonen, nær L/D)-trakten, er fôringsseksjonen. Dens funksjon er å la materialet komme inn i plastekstruderen med en relativt jevn hastighet. Generelt vil denne delen holdes ved en relativt lav temperatur for å unngå tilstopping av matekanalen. Den andre seksjonen er kompresjonsseksjonen, hvor smelten dannes og trykket øker. Overgangen fra fôringsseksjonen til kompresjonsseksjonen kan være plutselig eller gradvis (glatt). Den siste seksjonen, doseringsseksjonen, er nær plastekstruderens utløp. Hovedfunksjonen er å sikre at materialet som strømmer ut av plastekstruderen er jevnt. I denne delen, for å sikre ensartethet i sammensetning og temperatur, bør materialet ha tilstrekkelig oppholdstid.
På enden av tønnen forlater plastsmelten plastekstruderen gjennom en dyse, som er designet for å ha en ideell form, og den ekstruderte smeltestrømmen passerer gjennom her.
En annen viktig del er drivmekanismen til plastekstruderen. Den kontrollerer rotasjonshastigheten til skruen, som bestemmer utgangen til plastekstruderen. Den nødvendige kraften bestemmes av viskositeten (strømningsmotstanden) til polymeren. Viskositeten til polymeren avhenger av temperaturen og strømningshastigheten, og avtar med økningen av temperatur og skjærkraft. Plastekstrudere er utstyrt med filtre som kan blokkere urenheter på filteret. For å unngå nedetid bør filteret kunne skiftes automatisk. Dette er spesielt viktig ved bearbeiding av harpikser med urenheter, for eksempel resirkulerte materialer. Skruen til ekstruderen er delt inn i en mateseksjon, en mykningsseksjon og en smelteseksjon. Temperaturen er basert på prosessparametrene til plastpartiklene, og modellen er delt inn i 20, 36, 52, 65, 75, 95, 120 og 135 i henhold til skruediameteren. Etter at plastpartiklene er oppvarmet, endrer bevegelsen til skruen den opprinnelige tilstanden. Det finnes mange typer, avhengig av den spesifikke applikasjonen. Kapasiteten til frekvensomformeren er proporsjonal med diameteren på skruen, og justeres i henhold til de forskjellige råvarene.
